hits

Gravid er som en sykdom

"Å være gravid er som å ha en sykdom". Nei, det er jo absolutt ikke som en sykdom, men søren heller! Enkelte dager føles det ut som jeg er skikkelig syk - rett og slett. Det er ingen menneskerett å kunne bære frem et barn med sin egen kropp og hvis man ønsker barn og er så heldig å ha muligheten til å få være gravid er det noe man absolutt burde verdsette og være takknemlig for. Det er jeg. Jeg er gravid, jeg er over halvveis inn i svangerskapet og magen vokser for hver dag som går. Jeg kjenner liv hver eneste dag og det er en helt spesiell og magisk følelse. Jeg har en liten person, et menneske inne i magen min. Og denne personen vokser seg sterkere og større for hver dag som går. Jeg vil gjerne få dele min erfaring av det å være gravid.

De aller fleste dagene så langt har vært så flotte og det å være gravid er vanskelig å beskrive, men jeg er ekstremt glad for å være her jeg er i dag. Men noen av dagene har vært tyngre enn andre.. Fra før den dagen jeg fikk en positiv graviditetstest merket jeg at noe var annerledes, det var noe som ikke stemte med kroppen min. Jeg jobber som restaurantsjef og jeg minnes en situasjon hvor jeg begynte å gråte på jobb på grunn av en mindre hyggelig gjest. Jeg har tidligere opplevd å bli frustrert over enkelte menneskers oppførsel mot personer i servicenæringen, men denne dagen tok jeg raskt til tårene og jeg husker at situasjonen kjentes håpløs ut. Jeg presset tårene tilbake, men de var ikke til å stoppe. Jeg forstod ikke helt min egen reaksjon til situasjonen - jeg er jo sterkere enn dette? Jeg tar meg ikke nær av enkelt menneskers uvitenhet og mangel på vanlig høflighet? Jeg må være overarbeidet, sovet lite eller kanskje jeg har en dårlig dag? Er det PMS? 

Da jeg kom hjem fra jobb denne kvelden, sliten og nedenfor, var jeg endelig klar for den varme og gode senga mi som jeg hadde lengtet sånn etter. Jeg la meg ned med hodet på puta, lukket øynene og da kjente jeg det. En enorm kvalme kom over meg som lyn fra klar himmel. Jeg spratt opp og løp ut av senga, jeg ble veldig uvel. Men jeg kjente meg ikke varm og ikke syk på andre måter, kun en plutselig bølge av kvalme som kastet seg over meg. Er det noe jeg har spist? Er jeg overarbeidet? Har jeg spist for lite? Tankene svirret. Jeg sendte en tekstmelding til kjæresten min som selv var på vei hjem fra jobb. "Jeg er så kvalm, men jeg føler meg ikke syk. Jeg er bare utrolig kvalm". Hans tanker gikk rett dit mine enda ikke hadde kommet: "Er du gravid?" 

Det tok et par sekunder å la hjernen fordøye denne tanken. "Kanskje.. Jeg går å kjøper en test i morgen". Da skrev kjæresten min en melding tilbake som ga meg sommerfugler og en varm beroligende følelse i hele kroppen: "Hvis du er det - da blir jeg glad"

Dagen etter kjøpte jeg to tester og jeg var fortsatt like kvalm. Kvalmen kom og gikk, det hjalp å spise. Jeg klarte ikke å vente med den første testen og tok den med en gang jeg kom hjem: negativ. Okei, kanskje jeg bare er litt småsyk eller at kroppen brygger på noe? Men jeg hadde én test igjen og den skulle tas. Jeg hadde lest meg opp på at graviditetstester bør tas på morgenen for et sikrere resultat. Morgenen etter tok jeg test nummer to: negativ.

Da var det klart - jeg er ikke gravid. Dagene videre gikk som normalt, jeg var litt små kvalm fra tid til annen hver eneste dag. Jeg kjente meg trett og sliten i hele kroppen og begynte å lure på om det var en ferie eller en liten pause fra hverdagen som måtte til for at kroppen skulle finne tilbake til sitt gamle jeg. Etter en drøy uke gikk jeg til innkjøp av en ny test - alle disse symptomene og kanskje den viktigste av dem alle snakket for seg selv: mensen uteble, jeg måtte ta en ny test. Denne gangen tok jeg den midt på dagen og jeg forventet at denne også skulle bli negativ. Men jeg måtte sjekke en siste gang for sikkerhetens skyld. 

Positiv. Testen var positiv, er jeg gravid? Lille meg? Jeg tok flere tester og en tur til legen: positiv, positiv og positiv. Jeg fikk den bekreftelsen jeg behøvde, det var ingen tvil lengre. Mange tanker svirret igjennom hodet mitt og det var mange følelser som ble satt i sving og jeg var glad. Dagene gikk, men selv om glede og begeistring tok opp store deler av hverdagen min var den fysiske formen dalende. Jeg ble dårligere for hver dag som gikk og kvalmen var kommet for å bli. Jeg var kvalm hver eneste dag, til alle døgnets tider og mat smakte ikke lenger det samme. Mat som jeg vanligvis spiste daglig, smakte plutselig vondt. Jeg måtte finne meg nye rutiner i hverdagen. Å fungere på jobb var en utfordring: toalett besøkene ble hyppigere og småspisingen tok seg opp. Å småspise var en liten demper for kvalmen, men den forsvant allikevel ikke helt. Jeg husker tankene mine den gang da: "Jeg er ikke syk og jeg er ikke smittsom - Jeg er bare gravid - jeg kan være på jobb". 

Når jeg ser tilbake på den første tiden i graviditeten min den dag i dag angrer jeg på at jeg ikke roet ned og sakket tempoet. Jeg burde lyttet til kroppen min og lest signalene. Jeg har alltid tenkt selv og hørt andre si: å være gravid er ikke en sykdom. Det er helt korrekt - du er ikke syk, men å være gravid er en tilstand. Kroppen din blir utsatt for en ekstrem påkjenning av hormoner og forandringer - både fysisk og psykisk. Det er lov å roe ned, lytte til kroppen sin og ta pauser. Ta en pust i bakken. Jeg vet nå at jeg skulle alliert meg med noen på arbeidsplassen, en av mine ledere angående situasjonen. Jeg jobbet fulltid og mer til mens alle disse forandringene herjet i kroppen min: kvalm, trøtt og hormonell. Litt av en cocktail eller hva? Jeg følte meg som et monster til tider og jeg gråt ofte, uten å riktig forstå hvorfor. Jeg var utslitt. 

Dagen kom, vi var endelig over kneika på 12 uker og kunne endelig begynne å dele nyheten med andre rundt oss. Det føltes godt og som en stor lettelse for meg. Kvalmen begynte å stilne og jeg merket at energinivået begynte å ta seg opp for hver dag som gikk. Mat begynte endelig å smake normalt igjen og det føltes ut som jeg endelig fikk kroppen min tilbake. 

Om et par uker runder jeg opp til tredje trimester og siste del av graviditeten. Kvalmen har uteblitt siden første trimester og jeg har mer energi til overs nå enn tidligere. Jeg har en del smerter i rygg og jeg sover dårlig om nettene. Jeg legger meg tidlig og tar meg gjerne en power nap i løpet av dagen for å ta igjen den tapte søvnen fra nattens timer. Jeg vrir og vender på meg mye om natten og våkner ofte av at ryggsmertene har tatt seg opp. De er verst om nettene. Enkelte netter våkner jeg med kramper i en eller begge leggene mine - noe som er veldig smertefullt og ikke minst frustrende. Men jeg kjenner deg inni meg, du rører deg  og sparker som aldri før og jeg håper du har det godt der inne. Jeg gleder meg sånn til å møte deg. Så hvis jeg må takle smerter, kramper og følelsen av at kroppen min er på utlån et par måneder til så får det bare være, du er et mirakel og jeg føler meg veldig heldig. 

Nei jeg er ikke syk - men, jeg er gravid. Og det er lov å lytte til signalene kroppen din gir deg. Det er lov å kjenne på at enkelte dager ikke er like gode. Det er lov å ta en pause.

Processed with VSCO with m5 preset

4 kommentarer

28.03.2018 kl.23:46

Hei! For en imponerende og velformulert tekst om hvordan graviditet kan påvirke livet ditt så til de grader at graviditet faktisk føles ut som en sykdom - en tilstand som du sier.

Sophie Lund

29.03.2018 kl.08:12

Anonym: Tusen takk for en sånn fin tilbakemelding!

Stella Kolstad

28.03.2018 kl.23:48

Du er nydelig =)

Sophie Lund

29.03.2018 kl.08:12

Stella Kolstad: Så søt du er, tusen takk :)

Skriv en ny kommentar

Sophie Lund

Sophie Lund

25, Trondheim

Hei og velkommen til min blogg! Mitt navn er Sophie Lund og jeg er en 25 år gammel jente. Jeg har en lidenskap innenfor kosmetikk og makeup som jeg ønsker å dele med andre! Jeg har en youtube kanal under samme navn hvor jeg deler mine makeup videoer. Denne bloggen handler for det meste om meg og mitt, skjønnhet, mote og bilder. Forhåpentligvis blir dette en lettlest blogg hvor man kan skjemme seg bort med "tom" lesing og påfyll av sminke, mote, interiør og alt det som følger med i hverdagen min. Jeg kan kontaktes på: sophielundt@gmail.com

Kategorier

Arkiv